Sjanger: | Roman |
Omfang: | 201 sider |
Språk: | Bokmål |
Forlag: | Cappelen |
Utgitt: | 2006 |
Jeg er godt oppdratt og fullfører vanligvis det jeg har begynt på. Men når det gjelder bøker har jeg en regel for meg selv: om historien ikke har fanget meg innen de første 100 sidene, da avslutter jeg lesingen. Om en bok er kjedelig, gir jeg den alltid en sjanse til å fange meg. Men om forfatteren skriver slik at jeg ikke fanges innen grensen min er nådd, da er ikke den boken noe for meg. Med Huset i snøen kom jeg i en litt kinkig situasjon: boken er på 201 sider. Det betyr at jeg måtte lese halve boken for å avgjøre om jeg skulle lese den ferdig. På side 90 ble jeg fanget. Og det var da jeg fikk en svært sterk mistanke om hva historien handlet om og hvor Gro Dahle muligens har fått inspirasjon fra.
Marie kommer til et nedsnødd hus. Utenfor sitter det en gullhvit retriver. Mari og faren hennes bor i det nedsnødde huset. De husker ingen ting, og de vet ikke hvorfor de er der. Marie vet at moren har bodd der med dem, men faren kan ikke gjøre rede for hvor moren er. I kjelleren har de et stort lager hermetikk, og de koker alt vannet de skal drikke. Marie og faren er fullstendig isolerte. De har ingen kontakt med omverden, og de skjønner ikke hva som har skjedd. Kan det ha vært en naturkatastrofe? Og er de to de eneste gjenlevende? De klarer ikke å kjenne igjen verden de lever i. Men Marie føler at faren vet betydelig mer enn han gir uttrykk for.
Etterhvert begynner Marie å høre stemmer og å se andre mennesker. Er huset de bor i hjemsøkt? Marie bestemmer seg for å ta kontakt. Men det er ikke så lett å kontakte noen som ikke ser eller hører deg.
Om forfatteren.
Gro Dahle er født i 1962. Hun har for det meste gitt ut diktsamlinger, bildebøker og bøker for barn. Med Huset i Snøen har hun skrevet sin første roman for voksne.
Oppdatert: 16. mars 2008